Anne-Sophie Blytt

ANNE-SOPHIE BLYTT (V1)

INTUISJON OG KONSENTRASJON - ANNE-SOPHIE BLYTTS MALERIER

Anne-Sophie Blytt er en erfaren maler. Det rene maleri har gjennom en årrekke vært hennes uttrykksform. Bildene kan karakteriseres i skjæringspunktet mellom konstruktivt og organisk abstrakt maleri, med røtter i russisk suprematisme og europeisk modernisme, der form og farge i seg selv er meningsbærende.

Blytt har sin utdannelse fra Vestlandets Kunstakademi fra 1977 til 1982, en turbulent periode i akademiets historie. Det var på denne tiden kunstakademiet i Bergen kjempet for å bli formelt likestilt med det statlige akademiet i Oslo. Vestlandets Kunstakademi ville skape et alternativ til Oslo-akademiet. Med sin ukonvensjonelle undervisning og eksperimentelle holdning til form og materialer kom akademiet til å få stor betydning for den fremtidige utviklingen av vestlandskunsten. Markante kunstnere som Morten Krohg og Marianne Heske var blant lærerne som fikk betydning for Anne-Sophie Blytts kunstutdanning ved akademiet i Bergen. I disse årene eksperimenterte hun med å blande tegning, foto, trykk og maleri i samme arbeider, og det var også slik hun jobbet frem mot sine første utstillinger. Etter hvert gikk hun over til rent maleri slik mange kunstnere gjorde rundt midten av1980-tallet. Siden har det vært mange separatutstillinger, gruppeutstillinger og utsmykningsoppdrag.

Anne-Sophie Blytt arbeider i et abstrahert billedspråk som spenner fra geometriske, aksiale former til rytmiske, organiske komposisjoner. Hun bruker ikke oljemaling eller akryl, men eggtempera, en eldgammel teknikk som skaper en matt glans og samtidig har en spesiell dybde og intensitet. Med eggtempera kan man ikke male lag på lag slik som med oljemaling. Teknikken fordrer derfor at kunstneren jobber med tynne strøk og er sikker og konsentrert i sin arbeidsmetode. Temperafargene gir et sanselig inntrykk og får frem både transparente og opake virkninger. De bryter lyset på en annen måte enn oljefarger og en dirrende stofflighet fremstår.


Anne-Sophie Blytt

Det er et sobert og særpreget maleri vi her står overfor. Anne-Sophie Blytts bilder utrykker sitt eget lavmælte temperament med finstemte, personlige stemninger. Hun kjenner sitt håndverk og bruker lang tid på arbeidene sine. En hel dag kan gå med til å blande frem den riktige fargen, og det er nesten alltid fargene som er utgangspunktet når et nytt maleri blir påbegynt. Fargen er drivkraften, både fysisk og visuelt. Hun arbeider i flaten, og tenker lite rom og volum. Et spill mellom lekende linjer og geometriske former kombinert med en dus fargeklang i uvanlige toner er hennes varemerke. Ulike grønnfarger mot gult og grått; brunt, grålilla og rødt mot matt turkist; rosa, koboltblått, gressgrønt på grå bunn.

I et stort bilde er stående og liggende rektangler i ulik størrelse i rødt, svart, hvitt og forskjellige gråfarger satt sammen med kvadrater i grønt, gult og ulike gråbeige toner. Formene ligger delvis utenpå hverandre og danner små planforskyvninger som skaper bevegelse. I andre malerier er det tynne konturer i lysere eller mørkere farger rundt de geometriske formene som gir liv til flaten. Kunstnerens svakhet for tall og systemer kommer til uttrykk i flere av bildene.

I kontrast til de konstruktivt oppbygde bildene, står en serie med amøbelignende figurer som flyter rundt og fyller hele lerretet. Ved første øyekast rytmisk og muntert, men gjerne med en dypere klangbunn hvis vi ser bedre etter. Glimt av en slags abstraherte sommerfugler eller blomster fremkommer i noen av de seneste arbeidene. I et av dem er store, taggete former i rosa, grønt, blått og mørk grått plassert på lys grålilla bakgrunn. Svake små prikker i rødt, rosa og hvitt antyder fire underliggende kvadrater.

Ingen av bildene har navn eller titler. Likevel kan mange av Anne-Sophie Blytts malerier gi konkrete assosiasjoner. Enkelte har noe stramt og ornamentalt over seg og kan få oss til å tenke på tekstiler og tapet, med prikker, striper og ruter. Her kan vi spore kunstnerens tidlige interesse for folkekunst. Spesielt var hun opptatt av aboriginsk kunst med sin grasiøse linjeføring, fine mønstre og underliggende mentale betydning. Andre bilder kan gi assosiasjoner til vinduer eller bygningselementer. Samlet sett bærer alle Blytts malerier preg av en behersket og kresen estetikk, en slags uanstrengt og luftig eleganse.

Anne-Sophie har alltid jobbet med serier og flere av bildene henger direkte sammen. Hun liker å jobbe frem mot store utstillinger som krever omfattende forberedelser med tanke på bildenes plassering i gallerirommet. Noen av maleriene henges opp tett sammen og fungerer som ett kunstverk. I et slikt verk kan det ene være et avtrykk av grunnformen til det andre, men med ulik videre bearbeiding.

Anne-Sophie Blytt synes ikke det er lett å snakke om maleriene sine. Kunsten skapes i en intuitiv, men samtidig konsentrert og langsom prosess, den er sanselig, ikke intellektuelt eller teoretisk basert. Betrakteren får sine egne opplevelser i møte med bildene og forklaring er ikke alltid nødvendig.

Den franske filosofen Henri Bergson (1859-1941) opererte med de grunnleggende begrepene varighet og intuisjon. For ham var intuisjonen å forstå som veien til varigheten (tidsforløpet).
Han mente at naturvitenskapen opererte med et forvrengt og abstrakt bilde av tiden. Den virkelige tiden må søkes i den umiddelbare indre opplevelse av tidsforløpet. Bergson skiller mellom de ytre gjenstander som ligger i rommet, og uforutsigbare bevissthetstilstander som er i en stadig dynamisk prosess etter hvert som nye inntrykk mottas. Intellektet måler tiden og lager symboler for å forstå, det analyserer og sorterer. Mens intuisjonen er umiddelbar og sanselig og har ingen begrepsmessige avgrensninger. Bergson mente at intuisjonen er ren skaperkraft, noe helt nytt og originalt. Den kunstneriske intuisjon utvikles gjennom sin egen kraft og drives fremover av seg selv. Kunstneren overfører sin intuisjon til et romlig uttrykksmiddel, som for eksempel et maleri, en prosess som altså ligger i skjæringspunktet mellom rom og varighet. Møtet med rommet er nødvendig for at den kunstneriske intuisjon skal materialisere seg. Bergson knytter ikke bare kunstneren til ytre fornemmelsessanser som for eksempel synssansen, og en tradisjonell oppfatning av former og farge som man har tillagt seg. Han snakker også om en indre sans som kunstneren er i besittelse av, formene og fargenes indre liv, så å si. Kanskje er vi her ved kjernen av Anne-Sophie Blytts kunstnerskap?

Grete Riis, kunsthistoriker 


ATT KARTLÄGGA KOSMOS
- ett par reflektioner runt Anne-Sophie Blytts måleri
Tekst av Tommy Olsson

Les mer...




Vanna Bowles

LET THERE BE LIGHT (V2-V3-V4)

Marte Johnslien, Vanna Bowles, Munan Øvrelid, Mor & Jerry (Kjersti Vetterstad og Monica Winther).
I forbindelse med Mor & Jerry sitt arbeid vises en video av Leander Djønne og Rav Zingesser i resepsjonen.
Kuratert av Åse Løvgren.

Let There be Light viser arbeider fra fem kunstnere fra den unge kunstscenen. De representerer forskjellige kunstnerskap både når det gjelder tilnærming til kunstproduksjon, tematikk og materialvalg. Likevel kan noen linjer trekkes mellom kunstverkene knyttet til en problematikk rundt eller skaping av myter. Dette gjelder en problematisering av kunstnermyten og distinksjonen mellom høy- og lavkultur og myter knyttet til hvordan vi ser på historien eller fremtiden. En kan også se noen forsøk på å refortrylle verden, altså å gjeninnføre magien i en overrasjonalisert forståelseshorisont. Noen av verkene knytter magi til hverdagslige temaer og gjenstander eller bruker et psykedelisk språk (både verbalt og visuelt) når en ønsker å beskrive den nåværende virkeligheten eller fremtiden.

Tittelen Let There be Light er hentet fra skapelsesberetningen i Bibelen da Gud ga jorden lyset. Gjennom alle tider er lyset sett på som det livgivende og livsnødvendige i menneskets eksistens, mens mørket ofte er det som symboliserer det onde og destruktive. Lys og mørke har gitt opphav til en del talemåter og forestillinger som kan knyttes til verkene vist i utstillingen: Lys som innsikt eller sivilisasjonens fremskritt, en lysende eller eventuell mørk fremtid. Mørket ses ofte på som det onde eller det ukontrollerbare, drømmeaktige og skjulte.

Munan Øvrelid

Marte Johnslien arbeider med temaer knyttet til kolonialiseringen av Afrika med en fordypning i  estetisering og fremstilling av denne i bilder, plakater og gjennom arkitektur. Hun har et lengre opphold i Zambia bak seg der hun vært del av Oslo Lusaka Fine Art Fellowship. I januar 2008 reiser hun til Asmara i Eritrea som er kjent for å ha den største samlingen av modernistisk arkitektur utenfor Europa. Dette kommer til å legge grunnlaget for hva hun kommer til å presentere i utstillingen ved Christianssands Kunstforening. Johnslien arbeider nesten journalistisk, da hun gjennomsøker arkiver, historiske dokumenter og reiser til de stedene hun tar for seg.

Vanna Bowles arbeider med bilder hun ofte henter fra filmstills. Hun tar tak i de scenene der ting akkurat er i ferd med å skje, slik at hennes tegninger og objekter på overflaten preges av en skjør ro som man får følelsen av kommer til å briste. Det ligger en underliggende skrekk eller et mørke som er i ferd med å bryte ut fra de vakre og sirlig tegnede overflatene. For eksempel ser vi dette i den absurde uroen med bevingede menn som i smerte eller frykt skriker lydløst. Foruten uroen kommer hun til å vise noen mekaniske objekter i utstillingen.

I Background Pictures for a New World viser Munan Øvrelid romantiske bilder av himmel og skyer. Bildene har han hentet fra internett og satt sammen til en video. Gjennom appropriert materiale fra blant annet Ringenes Herres mytiske og spenningsoppbyggende musikk og Aldous Huxleys abstrakte beskrivelser av meskalin hallusinasjoner bygger han opp en forventning om forløsning i et utopisk mål. Men videoen oppfyller ikke vårt ønske om avslutning eller konklusjon, men er loopet og fortsetter i det uendelige som en stadig søken etter verden bak skyene.

Mor og Jerry, Monica Winther og Kjersti Vetterstad

Mor og Jerry er et pågående samarbeidsprosjekt mellom Monica Winther og Kjersti Vetterstad. De er invitert til å lage en installasjon spesielt for videorommet i Christianssands Kunstforening, men de vil også operere i byrommet i Kristiansand uken før utstillingsåpning. ”Mor og Jerry” harselerer over kunstnerrollen og skillet mellom høy- og lavkultur. Kaoset og galskapen truer med å ta overhånd i Winther og Vetterstad sine prosjekter som nærmer seg en ekspresjonistisk stil.

Utstillingen er kuratert og initiert av Åse Løvgren, utdannet billedkunstner fra kunstakademiet i Bergen. Løvgren har også en Cand.Mag grad i kunsthistorie og tar for tiden et masterstudium i kreativ kuratorpraksis ved Kunsthøgskolen i Bergen.


I forbindelse med LET THERE BE LIGHT lanseres det en fanzine utgitt av CTRL+Z, der Erlend Hammer bidrar med teksten:

LET US GO IN TO THE DARKNESS
Tekst av Erlend Hammer

Les mer...


Utstillingen er støttet av: